Sukkulenter i hyperrealisme

Hei, alle sammen! Jeg håper dere har hatt et fint år så langt. Det har i hvert fall jeg, spesielt nå som dagene er lengre, og våren er like rundt hjørnet.

Hyperrealisme i klare farger

Etter flere uker med administrativt arbeid, som oppdatering av nettsiden, testing av trykk, produksjon av sertifikater og oversettelse av sider, er det endelig tid for å sette seg ned og tegne igjen.

Jeg hadde store planer om å lage et hundeportrett i pastell så fort denne nettsiden var ferdig oppdatert, og hadde til og med materialene lagt frem som en motiverende gulrot. Dessverre for pastellene så la jeg plutselig merke til noe som praktisk talt har stått foran nesa på meg i snart et år.

Da jeg satte meg ned ved kjøkkenbordet i dag morges, la jeg plutselig godt merke til sukkulentene på en litt annen måte enn jeg har gjort tidligere. De har alltid vært vakre, men i dag nærmest lyste de der de stod på sin vante plass. Entusiasmen for pastellportrettet falmet ganske fort da jeg så meg selv sitte og tegne disse.

Så her er vi igjen. Ideer kommer til meg fortere enn jeg klarer å ta tak i eller utføre dem, men jeg lar jeg meg selv rive med en siste gang. Jeg skylder på den støvete, brune paletten som følger etter en lang og mørk vinter for mitt behov for noe litt mer fargerikt på tegnebordet. Det viktigste er jo tross alt å følge det som føles mest spennende og motiverende, i hvert fall når det gjelder kunst.

Følg prosessen

Ettersom at dette vil bli en hyperrealistisk tegning som krever ekstrem presisjon, er det ingen måte å filme dette på uten at hodet mitt er i veien (jeg har virkelig prøvd). Jeg vil derfor poste bilder av prosessen på Instagram i stedet, hvis du ønsker å følge med på prosessen.

Selma